Alle mennesker har forskjellige roller de spiller. De fleste har en rolle i familien og en på jobben eller skole. Kanskje er de også medlemmer av en idrettsforening eller politisk aktive. Jeg beundrer disse menneskene som klarer å balansere sine roller jevnt og rettferdig. Jeg for min del sliter med mine to. Jeg er mor og student. Selvfølgelig også datter, søster og venn, men det er mors- og studentrollen som har førsteprioritet slik situasjonen min er i dag. Og jeg må innrømme at jeg sliter med å klare å holde balansen mellom disse. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å være en god, omsorgsfull og tilstedeværende mamma for min kjære datter. Men jeg sitter som oftest igjen med den dårlige samvittigheten over alt jeg burde/kunne/skulle ha gjort med og for Sara ved ukens slutt. Jeg føler det på samme måte med studiene. Mitt første år som student har gått over all forventning. Men jeg har jobba hardt for å oppnå de gode resultatene. Noen ganger lurer jeg på om jeg burde ofret noen lese- og skrivetimer til fordel for litt kvalitetstid med familien. Og så er det dette med kjæreste da. Var jo i et forhold ved studiestart i fjor, men merket etterhvert at jeg var sjanseløs når det gjaldt å ta på meg og ivareta enda en rolle. Alt ble liksom gjort halvveis.Så jeg gjorde slutt på forholdet. Selv om det på mange måter ble mere styr ut av det. Lurer mange ganger på om det er noe galt med meg. Andre fikser jo å være kjæreste, studine, mamma, venn og datter helt fint? Hva er det med meg som gjør at jeg har sånne vanskeligheter med dette? Og oppi alt sammen føler jeg at jeg mister meg selv og neglisjerer mine egne behov mer og mer. Kanskje jeg overdramatiserer hele situasjonen. Eller kanskje jeg bare er egoistisk og selvsentrert.
1 kommentar(er)
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Hmmm…Beklager, men jeg kjenner det klør litt i pekefingrene som en klønete amatør som meg bruker til å uttrykke meg pr nett med, når du skriver om “roller” og alt “styret” som ble i etterkant.
Livet består ikke av å spille roller, Siri. (mitt synspukt, vel og merke)
Men av å være ærlig, og være seg selv på godt og vondt. Samt å gjøre det beste ut av det med de kortene man får utdelt. Gjør du det vil det ALLTID, være bra nok for de som er glad i deg.
I alle nære forhold. (Det være seg i foreldre/barn, venn/kjæreste) gjelder det samme som i et ekteskap. I gode og onde dager… Husk det!
(Det er når man begynner å spille roller at alt går til helv…)
Ønsker deg fortsatt lykke til med studiene, selv om jeg VET at du ikke trenger lykkeønskninger, (og ihvertfall ikke mine) for å fullføre dem med bravur.
Du skriver ihvertfall på samme fengslende måte, og like utrolig bra som vanlig.
Stå på “jenta mi”.