Norgesnytt avd. Trondheim Ukens filmpremierer
Nathalie og jeg slo ut håret på Elixia og levde oss inn i 80-tallets “Fame-verden”. Utrolig gøy. ANBEFALES!!!
Den vanskelige oppfølgeren fullført med stil.
Lisbeth Salander sparer ikke på kruttet denne gangen heller
Nå har jeg slutta å røyke. For n’te gang vel og merke….. Det er ganske sprøtt hvordan en “ny” verden åpenbarer seg når man stumper giftpinnen. Det mest fascinerende tror jeg må være luktesansen som plutselig blir så innmari påtrengene. På godt og vondt.
På vei til kinoen her en dag kan jeg sverge på at jeg kunne lukte hva samtlige vi passerte på vår vei gjennom Trondheim by hadde spist til middag. Og det ble ikke noe bedre inni kinosalen, nei! Man skulle tro den overveldende og kvalme popcornlukta hadde dominert luktesansen, men den gang ei. Hver gang fyren i nabosetet forsiktig og distre skrudde opp korken på lommelerka og tok seg en bitteliten slurk, var det som å få osen fra en nyåpnet litersdunk med hjemmebrent midt i trynet.
Man må dessverre som nyfødt ikke-røyker tåle at enkelte som aldri har luktet særlig godt, nå lukter ti ganger VERRE enn før. Eller, man kan velge å heller se på glasset som halvfullt, og glede seg over alle de som nå lukter ti ganger BEDRE enn før. 
Mmmmmm….. Get over here and let me smell you!
Finnes visstnok noen andre gode grunner til å stumpe røyken også….
Alle mennesker har forskjellige roller de spiller. De fleste har en rolle i familien og en på jobben eller skole. Kanskje er de også medlemmer av en idrettsforening eller politisk aktive. Jeg beundrer disse menneskene som klarer å balansere sine roller jevnt og rettferdig. Jeg for min del sliter med mine to. Jeg er mor og student. Selvfølgelig også datter, søster og venn, men det er mors- og studentrollen som har førsteprioritet slik situasjonen min er i dag. Og jeg må innrømme at jeg sliter med å klare å holde balansen mellom disse. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å være en god, omsorgsfull og tilstedeværende mamma for min kjære datter. Men jeg sitter som oftest igjen med den dårlige samvittigheten over alt jeg burde/kunne/skulle ha gjort med og for Sara ved ukens slutt. Jeg føler det på samme måte med studiene. Mitt første år som student har gått over all forventning. Men jeg har jobba hardt for å oppnå de gode resultatene. Noen ganger lurer jeg på om jeg burde ofret noen lese- og skrivetimer til fordel for litt kvalitetstid med familien. Og så er det dette med kjæreste da. Var jo i et forhold ved studiestart i fjor, men merket etterhvert at jeg var sjanseløs når det gjaldt å ta på meg og ivareta enda en rolle. Alt ble liksom gjort halvveis.Så jeg gjorde slutt på forholdet. Selv om det på mange måter ble mere styr ut av det. Lurer mange ganger på om det er noe galt med meg. Andre fikser jo å være kjæreste, studine, mamma, venn og datter helt fint? Hva er det med meg som gjør at jeg har sånne vanskeligheter med dette? Og oppi alt sammen føler jeg at jeg mister meg selv og neglisjerer mine egne behov mer og mer. Kanskje jeg overdramatiserer hele situasjonen. Eller kanskje jeg bare er egoistisk og selvsentrert.
Menneskearten, og hva noen av dem med vitende og vilje faktisk betaler for å utsette seg for, fascinerer meg. Noen går en god del lenger enn andre for å skille seg ut fra mengden.
Trondheim Tattoo- and Bodyart Convention 2009 ble arrangert i helga. I siste sekund måtte de finne seg nye lokaler på grunn av noe brannteknisk krøll i Rosendal Kino. Løsningen ble Verkstedhallen på Svartlamoen. Les mer…
God helg til venner og uvenner
Vanvittig, sykt, blodig og herlig! This is Tarantino.
Film er gøy. Hadde nesten glemt hvor gøy. De siste årene har det blitt altfor få gode filmopplevelser på meg, noe jeg akter å gjøre noe med. Det vil si, jeg startet å gjøre noe med det i går. Ble invitert av en god venn på kino for å se “Inglourious Basterds”. (Jada, det er TO skrivefeil, og SKAL være det. Ingen vet hvorfor) Vi gledet oss; hadde begge hørt mange rosende ord om Tarantinos seneste verk. Men Per hevdet hardnakket at han gikk dit uten forhåpninger. Jeg var i hvert fall full av dem. Les mer…
“Upperdog”: En stor norsk film om den vanskelige nåtiden og fortiden som alltid innhenter deg.
Regissør Sara Johnsen har tatt i bruk alternative og nye metoder i markedsføringen av sin nye film ”Upperdog”. Facebook, Twitter, Flicr og YouTube er brukt aktivt i promoteringen. Og de første som fikk se den var unge bloggere under sammenkomsten ”BloggCamp” i juni. Men det kan settes spørsmålstegn ved om dette var riktig målgruppe til å bedømme filmen. Mottakelsen var lunken. Les mer…
Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!
 | sirigull on FAME! |
 | Solveig on FAME! |
 | agisilaos on Mere blod og smerte |
 | Irene on Med nesen på stilk |
 | Torgeir on Roller til begjær og besv… |
